Reiselivsnæringa møter ulike klimarisikoar gjennom endra klimaforhold og reguleringar, samt potensielle endringar i reisevanar og omdømme, særleg knytt til flytrafikk. Dette kan påverke omsetnaden om store kundegrupper vel å fly mindre. På den positive sida kan auka fokus på "kortreist" fritidskonsum gi nye moglegheiter for næringa.
Utfordringar og konsekvensar
Dei fysiske konsekvensane som ras, sørpeskred, og ekstremvêr, kan føre til midlertidig stenging av reiselivsinfrastruktur og påføre økonomiske tap. Langsiktige endringar som temperaturauke og smelting av brear, kan redusere tilgjengelege aktivitetar og attraksjonar, og dermed påverke reiselivsopplevingane. Samtidig står bransjen overfor overgangsrisikoar, som strengare reguleringar knytt til utslepp, som kan påverke flytrafikk og cruisenæring. Å møte desse utfordringane krev investeringar i berekraftige løysingar, som utsleppsfrie transportmiddel og tiltak for å redusere miljøavtrykket.
Tiltak som bransjen kan gjere
Miljøsertifisering: Aktørar innan hotell- og reiselivsbransjen bør prioritere miljøsertifisering for å sikre at drifta er i samsvar med berekraftige prinsipp og miljøstandardar.
Utarbeide klimarekneskap: Implementere klimarekneskap med mål om å redusere utsleppa over tid og arbeide mot å oppnå karbonnøytralitet. Større aktørar forventes å ha relevant miljøsertifisering, utvikle klimarekneskap og implementere planar for energieffektivisering.
Energisparing: Utvikle og implementere strategiar for energieffektivisering, med fokus på reduksjon av energiforbruk og bruk av fornybar energi.
Ansvarsfull avfallshandtering: Innføre praksisar for ansvarsfull avfallshandtering, inkludert gjenvinning og reduksjon av avfallsmengder.
Matsvinnredusering: Legge til rette for initiativ som reduserer matsvinn gjennom effektiv ressursbruk, optimalisering av menyplanlegging og samarbeid med lokale leverandørar.
Tiltak banken kan bidra med
Finansiering av berekraftige prosjekt: Banken kan tilby spesifikke finansieringsalternativ for prosjekt som fokuserer på berekraftig utvikling, som fornybare energiinstallasjonar, miljøvennlege infrastrukturoppgraderingar og teknologiske løysingar for reduksjon av miljøavtrykk.
Rådgjeving om berekraftig praksis: Banken kan tilby rådgjeving og ressursar til reiselivsaktørar for å implementere beste praksis innanfor berekraft og klimatilpassing, inkludert utvikling av klimarekneskap og strategiar for berekraftig drift.
Fasilitere samarbeid: Banken kan fungere som ein katalysator for samarbeid mellom reiselivsbedrifter, lokale myndigheiter og miljøorganisasjonar for å fremje felles berekraftsmål og dele beste praksis innanfor næringa.
Fleksible lånevilkår: Innføre fleksible lånevilkår som oppmuntrar til investeringar i miljøvennlege tiltak og prosjekt, og gi incentiv for aktørar som arbeider mot å oppnå høge berekraftstandardar.
Relevante berekraftsmål for bransjen
Mål 8
Innan 2030 skal det utarbeidast og iverksettjast politikk for å fremje ein berekraftig turistnæring som skapar arbeidsplassar og fremjar lokal kultur og lokale produkt.
Mål 12
Utvikle og innføre metodar for å måle effektar av berekraftig reiseliv som skapar arbeidsplassar og fremjar lokal kultur og lokale produkt.
Innan 2030 halvere matsvinn per innbyggjar på verdsbasis, både i detaljhandel og blant forbrukarar, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeda, inkludert svinn etter innhausting.
Innan 2030 redusere avfallsmengda betydeleg gjennom førebygging, reduksjon, materialgjenvinning og ombruk.
Innan 2030 halvere matsvinn per innbyggjar på verdsbasis, både i detaljhandel og blant forbrukarar, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeda, inkludert svinn etter innhausting.
Innan 2030 redusere avfallsmengda betydeleg gjennom førebygging, reduksjon, materialgjenvinning og ombruk.
Mål 14
Innan 2030 sikre at dei økonomiske fordelane ved berekraftig bruk av havet sine ressursar, blant anna gjennom berekraftig forvaltning av fiskeri, akvakultur og turistnæring.