Banktrøbbelet i USA og Sveits – kva skjer og kvifor skjer det?

For litt over éi veke sidan gjekk den mellomstore amerikanske banken Silicon Valley Bank konkurs. Konkursen kom uventa og brått som følge av at banken mista innskot og ikkje greidde å skaffe seg likviditet raskt nok.

– Resultatet var at finansmarknaden vart tatt på senga av hendinga og det spreidde seg usikkerheit i den amerikanske banksektoren. Amerikanske styremakter gjorde straks grep og tok kontroll over usikkerheita som spreidde seg gjennom å garantere for alle innskot og likviditet framover for amerikanske bankar, fortel Sæterbakken.

Konkursen gjorde at fleire internasjonale bankar vart sett under søkelyset frå styresmakter, tilsyn, kundar og investorar i frykt for at noko tilsvarande kunne skje igjen.

– Dette søkelyset gjekk hardast utover Credit Suisse, ein stor sveitsisk bank. Den sveitsiske sentralbanken reagerte straks gjennom å gje støtte til banken og uroligheitene roa seg raskt. Søndag vart det kjent at storbanken UBS kjøper Credit Suisse, fortel Sæterbakken.

Sæterbakken forklarar at uroa vi har opplevd den siste tida bygger på frykt og usikkerheit. Media har åtvara om at vi går inn i tøffare tider, men dei siste økonomiske og finansielle dataa har vist at internasjonal økonomi likevel er stabil.

– Derfor kom konkursen ekstra brått og uventa, og det spreidde seg ei frykt om kva som skulle skje no, kven den neste banken ville vere og kva dette ville bety for næringslivet. Amerikanske styresmakter handla heldigvis raskt, og fekk dempa uroa, seier Sæterbakken.

Både Sæterbakken og andre tilsette i banken får spørsmål om dei internasjonale hendingane kan forplante seg til Norge. Det trur han ikkje.

– Banknæringa i Norge er som alle andre næringar avhengig av tillit frå kundane våre og interessentane våre. Vi må òg hugse på at norske bankar er strengare regulert enn store amerikanske bankar. Dette inneber krav til sikkerheit for kundane i form av tilstrekkeleg eigenkapital, langsiktig finansiering og likviditetsreservar, seier Sæterbakken og held fram:

– I tillegg har norske bankar god og effektiv drift og har vist at dei står godt i krisetider, som for eksempel finans- og koronakrisa. Slik det ser ut no, er det derfor lite sannsynleg at uroa dei siste vekene vil få stor effekt på norske bankar, avsluttar Sæterbakken.